1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.
2 Du har fordum, Herre, vært nådig mot ditt land, du lot Jakobs fangenskap ophøre.
3 Du tok bort ditt folks misgjerning, du skjulte all deres synd. Sela.
4 Du tok bort all din harme, du lot din brennende vrede vende om.
5 Vend om til oss, vår frelses Gud, og gjør din harme imot oss til intet!
6 Vil du evindelig være vred på oss? Vil du la din vrede vare fra slekt til slekt?
7 Vil du ikke gjøre oss levende igjen, så ditt folk kan glede sig i dig?
8 Herre, la oss se din miskunnhet, og gi oss din frelse!
9 Jeg vil høre hvad Gud Herren taler; for han taler fred til sitt folk og til sine fromme - bare de ikke vender tilbake til dårskap.
10 Ja, hans frelse er nær hos dem som frykter ham, forat herlighet skal bo i vårt land.
11 Nåde og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre.
12 Sannhet skal vokse op av jorden, og rettferd skue ned fra himmelen.
13 Herren skal også gi det som godt er, og vårt land gi sin grøde.
14 Rettferd skal gå frem for hans åsyn og stadig følge i hans spor.